KI og pasientjournaler: Hvor er vi – og hvor går vi videre?
Kunstig intelligens er på full fart inn i pasientjournalene. Tale-til-notat og såkalte ambient scribes løftes frem som løsninger med potensial til å frigjøre tid, forbedre kvaliteten på journalnotater og gi mer rom for pasientmøtet. Samtidig reiser teknologien grunnleggende spørsmål om kvalitet, risiko, regulering og klinisk praksis.
Det var utgangspunktet da Health2B og Norway Health Tech inviterte til Health2B Open om «Veien videre: KI og pasientjournaler» i Forskningsparken 28. januar.
Møtet var en oppfølging av Health2B Open fra desember 2024 i regi av Helse Sør-Øst og Oslo kommune der målet var å øke felles innsikt i bruk av KI i journalføring. Siden den tid har mange fastleger tatt i bruk tale-til-notat og teknologien er nå på full fart inn i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Flere Helseforetak og kommuner har testet ut løsningene og det er pågående anskaffelser, utviklingsarbeid og diskusjoner om regulatorisk status.
Mellom entusiasme og skepsis
I sin innledning pekte Johnny Advocaat, leder for innovasjon i Sykehjemsetaten i Oslo kommune, på at debatten samler både kritiske og entusiastiske stemmer. Spørsmålene rundt KI handler ikke bare om teknologi, men om hvordan løsningene faktisk tas i bruk i tjenestene – og hvilke konsekvenser de får i praksis.
Troels Mønsted fra Universitetet i Oslo ga et forskningsblikk på feltet. Han viste til et voksende, men fortsatt usikkert kunnskapsgrunnlag. Studier peker på gevinster som redusert dokumentasjonstid, mindre arbeid etter endt arbeidsdag og sammenlignbar kvalitet mellom KI-genererte og manuelt skrevne journalnotater. Samtidig er det fortsatt betydelig usikkerhet.
Blant de åpne spørsmålene er hvordan KI påvirker kliniske vurderinger over tid, hvordan risiko og feil håndteres, hvor mye tid som faktisk går med til å kvalitetssikre og redigere KI-genererte notater, og hvordan man bruker tiden som frigjøres.
Behovseiernes perspektiv: fra anskaffelse til implementering
Oslo kommune var tydelige på sitt ståsted som behovseier: Brukervennlighet er helt i førersetet når nye løsninger skal anskaffes. Kommunen har etablert egne regimer for testing av brukervennlighet i forbindelse med EPJ-anskaffelser – et arbeid som nå videreføres og styrkes.
Helseetaten piloterer nå en egenutviklet tale-til-tekst løsning på Legevakta i Oslo. Piloten vil både styrke kommunens bestillerkompetanse og kartlegge behov for tjenesteinnovasjon.
Maria Therese Sanna fra den nye Digitaliseringsetaten snakket om KI-arbeidet til kommunen og var tydelig på at kommunen ønsker å kjøpe standardløsninger og hyllevare der det finnes i markedet, fremfor å utvikle skreddersydde spesialløsninger.
Oslo kommune løftet også frem behovet for en mer nyansert tilnærming til risiko. Et hierarkisk blikk på risiko kan bidra til bedre beslutninger og riktigere prioriteringer i møte med nye KI-løsninger.
Flere innlegg pekte på at innføring av KI i journalarbeidet handler om langt mer enn teknologi alene. Implementering er en kompleks endringsprosess som berører arbeidsformer, rutiner, organisering – og ikke minst tillit. Skal løsningene tas i bruk og skaleres, kreves et betydelig engasjement fra klinikerne selv, og tid til å etablere nye arbeidsmåter.
Diskusjonene synliggjorde også et tydelig mangfold i behovene blant klinikere. For noen er struktur, effektivitet og ferdigstillelse innen arbeidsdagens slutt avgjørende, mens andre vektlegger nyansert språk og rom for refleksjon. Dette utfordrer standardiserte vurderinger av nytte og kvalitet, og peker på behovet for mer rolle- og kontekstsensitive tilnærminger i både testing, evaluering og anskaffelse.
Regulering og risiko: fortsatt uavklart
Caroline Melsom fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP) redegjorde for status i arbeidet med regulatoriske avklaringer knyttet til KI-basert tale-til-notat i pasientjournaler. Bruken av slike løsninger reiser spørsmål om hvordan de skal klassifiseres etter Medical Device Regulation (MDR), og Norge har så langt vært usikre på hvordan tale-til-notat-løsninger skal vurderes regulatorisk.
For å få en felles forståelse er spørsmålet derfor løftet gjennom en såkalt Helsinki enquiry, der europeiske myndigheter sammen vurderer regelverksfortolkningen. Saken er fortsatt under behandling, og det foreligger ingen endelig konklusjon per i dag. Neste steg er videre behandling i arbeidsmøter, men tidspunkt for dette er ennå ikke fastsatt.
Helseforetakenes erfaringer
Diakonhjemmet og Helse Vest var invitert til Health2B Open for å dele sine erfaringer så langt med KI og pasientjournaler.
Torfinn Lødøen Gaarden, avdelingsleder alderspsykiatrisk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus, snakket om behovet for forankring i egen organisasjon og om gevinster, risiko og sikkerhet ved innføring av tale til notat-teknologi.
Bård Magnus Lunde Dale, spesialrådgiver i Helse Bergen HF, snakket om utprøving av KI-verktøy i Helse Vest. Målet er å skaffe brukererfaring fra klinisk drift og bidra til en god anskaffelse.
Presentasjonen fra Helse Vest la fram at til tross for store variasjoner mellom fagmiljøenes behov, nytte og bruk av løsningene sier 81 % av behandlerne at KI-verktøyet har forbedret hverdagen. Det går ikke bare på spart tid, men også på kognitiv avlastning og å kunne være mer til stede i samtalen. Mange har også fått positive tilbakemeldinger fra pasientene. Les mer om erfaringene fra Helse Vest her.
Veien videre
Health2B Open viste tydelig at KI i pasientjournaler ikke først og fremst er et teknologispørsmål. Det er et spørsmål om tillit, endring, regulering og samhandling på tvers av nivåer og aktører.
Skal potensialet realiseres, må erfaringer deles, behov forstås og beslutninger tas på et kunnskapsbasert grunnlag. Arenaer som Health2B Open spiller en viktig rolle i nettopp dette: å samle forskning, behovseiere, myndigheter og leverandører til å utforske – ikke forenkle – veien videre.
Last ned presentasjoner: 2026 01 28 CORE DECK H2B Open tale til notat_ny
