Health2B på Arendalsuka: Tidstyver, teknologi og transformasjon i helsetjenesten

Hvordan kan vi skape en mer bærekraftig helsetjeneste i Norge? Under Arendalsuka inviterte Health2B politikere, helseledere, pasientrorganisasjon og næringsliv til diskusjon om hvordan tidstyver kan fjernes og teknologi brukes smartere i en tid der helsetjenesten står foran store omstillinger.

– Vi trenger mer dialog. Og vi trenger mer tillit mellom aktører, mellom organisasjoner og mellom personer for å lykkes, sa Elen Høeg, leder for Health2B.

Hun åpnet møtet med å slå fast at vi ikke kan bemanne oss ut av utfordringene. Hun pekte på at behovet for helsetjenester øker samtidig som tilgangen på kvalifisert arbeidskraft synker, og understreket at løsningen ligger i smartere arbeidsformer, personellbesparende teknologi og fjerning av unødvendige tidstyver. Samhandling på tvers av sektorer, og ikke minst tillit mellom aktører, ble løftet fram som helt avgjørende.

Administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus, Bjørn Atle Bjørnbeth, fulgte opp med å beskrive hvordan landets største sykehus er midt i en krevende transformasjon.

– Pasienter er ikke så glade i å være på sykehus. De vil være hjemme. Klarer vi å tilby behandling hjemme, er det bra både for pasientene og institusjonene, sa Bjørnbeth.

Målet er at hjemmebehandling skal bli sykehusets største «klinikk» i løpet av få år. Samtidig understreket han at ledelse er avgjørende for å lykkes. OUS har over 1200 ledere, men for å bli et verdensledende sykehus må ledelse løftes til samme nivå som fag.

Mer ansvar til pasientene

Flere klinikere og innovatører viste hvordan nye løsninger allerede tas i bruk. Andreas Stensvold fra Sykehuset Østfold fortalte om erfaringer med digital hjemmeoppfølging og pasientstyrte blodprøver.

– Den største ressursen vi har er pasientene selv. Når de tar mer ansvar, får de bedre helse og vi frigjør kapasitet til de som trenger det mest, sa Stensvold, og minnet om at pasientene ofte ønsker det samme som helsevesenet: mer behandling hjemme.

Trond Morten Trondsen fra SIO Helse presenterte et KI-prosjekt for digital triagering av pasienter. Målet er å sikre riktigere bruk av fastlegetimer og avlaste legevakten.

– Legevaktene klarer ikke å bemanne seg ut av køene på egenhånd. Ved bruk av KI-baserte beslutningssystemer for digital triage kan vi automatisere pasientfordelingen, sikre riktigere bruk av timetyper og oppnå bedre forberedte legekonsultasjoner.

Mer penger enn folk

Fra politisk hold trakk statssekretær Karl Kristian Bekeng frem «Prosjekt X», et nytt initiativ for å utvikle modeller for samspill mellom sykehus og kommuner. Han påpekte at enkle hyllevareløsninger alene kan frigjøre tusenvis av årsverk, og understreket at investeringer som gir dokumentert personellbesparelse skal vektlegges sterkere fremover.

– Vi går tom for folk før vi går tom for penger, sa han.

Også internasjonale erfaringer ble trukket frem. Jesper Eriksen (IQVIA Nordics) og Fredrik Nielsen (Novartis) beskrev et dansk prosjekt der helsedata og partnerskap mellom offentlige og private aktører bidro til å redusere akuttinnleggelser.

– Det er uetisk å ikke bruke helsedata vi allerede samler inn til å gi bedre behandling. Data gir innsikt, men menneskene skaper verdien, sa Eriksen.

Prosjektet «Patient Pathway» viste hvordan innsikt kan gi grunnlag for både små organisatoriske grep og større omstillinger.

På kommunalt nivå beskrev Johnny Advocaat fra Oslo kommune hvordan digitalt tilsyn på sykehjem frigjør ressurser samtidig som beboerne opplever større trygghet. Han viste hvordan nattevakter nå kan reagere på behov når de faktisk oppstår, i stedet for å gjennomføre faste runder uavhengig av pasientens tilstand. Teknologi kan dermed overta rutineoppgaver og frigjøre helsepersonell til oppgaver der menneskelig nærvær er viktigst.

– Når teknologi kan gjøre jobben, må teknologi få gjøre jobben. Vi kan halvere antall nattvakter uten at noen mister jobben – og samtidig gi beboerne bedre omsorg, sa Advocaat.

Behov for felles forståelse

I den avsluttende paneldebatten ble både pasientperspektivet og behovet for tydelig lederskap løftet frem. Anders Mohn Frafjord, viseadministrerende direktør ved OUS, advarte mot at frykten for å gjøre feil kan hindre nødvendig endring, og etterlyste større rom for å prøve. Et gjennomgående tema var også utfordringen med å gå fra pilot til drift.

– Vi må ikke bare heie på de som finner opp noe nytt, men også på de som tar i bruk løsninger utviklet andre steder. Det er da vi får fart på omstillingen, sa Frafjord.

Hilde Therese Hamre, bydelsdirektør i Oslo, understreket at ansatte trenger tydelige prioriteringer og en felles forståelse av retningen.

– Viljen til å omstille er der, men vi må ha felles forståelse og retning, sa Hamre.

Pasientorganisasjonenes stemme ble også løftet frem. LHLs generalsekretær, Magne Wang Fredriksen, minnet om at helsetjenesten altfor ofte snakker om pasienten uten pasienten, og at brukerorganisasjonene må være med for å bygge både riktige løsninger og tillit.

To tettpakkede møter viste at løsninger finnes – både i form av teknologi, nye arbeidsformer og sterkere samhandling. Utfordringen er å ta dem i bruk med større fart, og å gi ledere, klinikere og pasienter ryggdekning i en krevende omstilling.

– Alle snakker om fremtidens helsetjenesten, men mye av teknologien er allerede tilgjengelig. Så spørsmålet er hvordan vi jobber sammen for å klare å raskere og mer målrettet ta den i bruk, avsluttet Elen Høeg.