H2B Open: Helseteknologi på kvinners premisser

Health2B og Roche inviterte i går til et åpent møte med temaet kvinnehelse og teknologi. – Som et av verdens største teknologiselskaper setter Roche kvinnehelse på agendaen både globalt og lokalt. Roche ønsker å belyse hvordan vi løser kvinnehelsegapet ved hjelp av teknologi fremover, innledet Anita Patel Jusnes fra Roche.

I oktober 2024 lanserte Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre regjeringens kvinnehelsestrategi. I et strategien sies det at «For å lykkes med målet om god kvinnehelse hele livet, er det helt avgjørende at vi øker kunnskapen og kompetansen om de sykdommer og tilstander som særlig rammer jenter og kvinner.»

Det fulltegnede arrangementet i Forskningsparken samlet aktører fra helsetjenesten, privat næringsliv, gründere og forskning for å demonstrere og diskutere nettopp dette: Hvordan øke kunnskap og kompetanse om kjønnsperspektivet innen helse og omsorg?

Roche samlet et bredt spekter av aktører fra helsetjenesten, privat næringsliv, gründere og forskning.

Maria Egeland Thorsnes fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet åpnet møtet med å gjøre opp status for kvinners helse i Norge, ett år etter NOUen «Den store forskjellen — Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse».

– Utredningen slår fast at teknologi vil kunne innebære et reelt løft for muligheten til god helse for begge kjønn. Men den fremste fellen er å anta at teknologi og implementering av teknologi er kjønnsnøytral. Det er behov for en helhetlig og systematisk tilnærming til kvinnehelse og kjønns betydning for helse, sa Thorsnes.

Kan KI være løsningen for kvinnehelse?

Ishita Barua, lege med doktorgrad i kunstig intelligens i medisin, var i sitt innlegg tydelig på at kunstig intelligens kan brukes for å forbedre liv og helse.

Å investere kvinnehelse gir positiv avkastning på investeringen, ifølge Ishita Barua, MD PhD.

– I dag ønsker vi skreddersydd behandling for alle pasienter, og kunstig intelligens kan bidra til å gjøre diagnoser og behandlinger mer presise.

Hun trakk fram et forskningsprosjekt der 80 000 svenske kvinner fikk sine mammografi-bilder analysert ved hjelp av KI. Resultatet ble stor presisjon i diagnostiseringen av brystkreft.

– Men datagrunnlaget vi bygger KI-modellene på i dag er skjevt og ikke godt nok. Når dataene er basert på menn, vil ikke KI ta hensyn til kjønnsvariabler. Derfor må det skapes insentiver som gjør at KI-modellene treffer bedre, var oppfordringen fra Barua.

There is power in your period!

– Ordet kjønn er nevnt kun to ganger i regjeringens strategi for persontilpasset medisin, sa Guri Majak, kirurg og overlege på Gynekologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus. Hun har markert seg som en tydelig stemme i debatten om kvinnehelse.

Guri Majak, MD PhD, presenterte blant annet prosjektet ICUE, der sammensmelting av teknologier for å skape ny kunnskap og verktøy kan muliggjøre radikal innovasjon innen behandling av endometriose.

Tema for hennes innlegg var hvordan ny forskning og persontilpasset behandling av endometriose kan gi en enorm gevinst. Selv om 190 millioner kvinner verden over har diagnosen, finnes det svært lite forskning på behandling av den.

– Per i dag finnes det nærmest ingen celle-linje på endometriose, som betyr at all klinisk forskning må skje i pasienten. Vi må også ofte operere for å stille diagnosen. I prosjektet XTEND ønsker vi å forske på nye diagnostiske og prognostiske verktøy, blant annet ved å se på menstruasjonsblod som en slags månedlig biopsi, sa Majak.

Digitale tjenester i svangerskapet

Helseteknologi på kvinners premisser var overskriften på møtet, og et godt eksempel på det er de to prosjektene HOME og Mum-CARE ved Forskningssenter for fødselshjelp og kvinnesykdommer på Oslo Universitetssykehus.

– Kvinner med risikograviditeter trenger ofte langvarig sykehusinnleggelse og hyppige kontroller, som kan være belastende for henne og familien, og innebærer stor bruk av sykehusressurser, sa professor Annetine Staff i sitt innlegg.

Hun er leder for HOME-studien (Hjemmeovervåking av risikosvangerskap) der målet er å utvikle av et nytt hjemmebehandlingshelsetjenestetilbud for gravide. Forskerne vil undersøke om hjemmeovervåking av mors blodtrykk og fosterets hjertefrekvens i risikograviditetsgrupper er teknisk gjennomførbart, trygt, til nytte for brukerne.

Staff presenterte også ​Mum-CARE, et forskningsprosjekt der det skal utvikles og testes en helse-app for kvinner som nylig har gjennomgått en eller flere svangerskapskomplikasjoner som er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom på lang sikt.

Professor Annnetine Staff presenterte nye digitale kvinnehelsetilbud ved og etter svangerskapskomplikasjoner.

Tetter kunnskapsgapet

En app som allerede brukes av 85 % av alle førstegangsgravide i Norge er Nørs, utviklet av det norske selskapet Nors Care. I appen kan kvinner følge graviditeten fra uke til uke, få trygge helseråd og bruke nyttige verktøy som rieteller og guide for trening av bekkenbunn.

– Nyttig innhold til riktig tid i kombinasjon med loggføring, vil hjelpe kvinner forstå sin egen kropp og helse bedre, var budskapet til CEO Peter Gulliksen.

CEO Peter Gulliksen i Norse Care.

Dataene som blir samlet i appen brukes også til forskning. Siden 2021 har Nørs-brukere bidratt til blant annet kunnskap om svangerskapskvalme, og nå skal forskere ved Universitetet i Oslo dykke ned i tallene.

Anita Hegge, daglig leder i Hvild, fortalte om hvordan bedrifter kan gjøre arbeidsplassen mer inkluderende og redusere sykefravær blant kvinner.

– I arbeidslivet har kvinnehelse vært et ikke-tema altfor lenge, og forsikring har regelrett diskriminert mot kvinners helse. Dette må vi gjøre noe med!

Til slutt i dette Health2BOpen fikk vi et tankevekkende innlegg om kvinner versus menn fra gründer Cathrine Delp, CEO i Ekvi; “One size does not fit all!”.

Anita Hegge, daglig leder i Hvild

Cathrine Delp, CEO i Ekvi