FREMTIDENS HELSETJENESTE – hva er næringens rolle?

Tre mulige fremtidsbilder 

— De valgene vi tar nå, påvirker hvor godt helsevesen vi kommer til å få i fremtiden. Jeg tror folk må innse at det vi ikke får av staten, det fikser vi selv.  

Slik innledet Bjarte Frøyland, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, sitt innlegg under Health2Bs Open, onsdag 11. mars.  

I samarbeid med design- og innovasjonsmiljøet Halogen har  Helsedirektoratet utviklet tre fremtidsscenarioer for hvordan helsetjenesten kan utvikle seg i årene fremover: Nasjonal ressursbruk og offentlig innovasjon, økt individuell valgfrihet og privat innovasjon, eller globale helsetjenester levert lokalt. Se vedlegg. Sammen med Sveinung Tornås, Avdelingsleder for innovasjon i Helsedirektoratet, snakket de to om at scenarioene var ikke ment som spådommer, men som verktøy for å utforske hvilke valg som må tas i dag – og hvilke konsekvenser de kan få for pasienter, helsepersonell og næringsliv. 

Deretter var det oppspill fra OUS ved Odd Arild Lehne om spesialhelsetjenestens behov, så presenterte Maria Therese Sanna fra digitaliseringsetaten i Oslo kommune tanker om fremtidens helsevesen fra et kommuneperspektiv, før Google (Jan Christian Bryne), Synplan (Lars Christina Dahle), DIPS (Liw Rossow), Novartis (Veronika Barrabes) og Norway Health Tech (Lena Nymo Helli) bidro med gode refleksjoner og innspill.  

Et gjennomgående tema under innspillene var behovet for en felles forestillingsevne. Skal helsetjenesten klare å navigere i en tid preget av rask teknologiutvikling, økende etterspørsel etter tjenester og begrensede ressurser, må aktører på tvers av sektorer i større grad dele en forståelse av hvor man ønsker at utviklingen skal gå. 

Mulighetsrommet i KI, og behovet for å dele data 

Kunstig intelligens ble løftet frem som en teknologi med stort potensial i helsetjenesten; både for beslutningsstøtte, automatisering og bedre utnyttelse av kompetanse. 

Samtidig ble det understreket at teknologi alene ikke skaper endring. For å realisere potensialet i KI må helsesektoren bli bedre til å dele og bruke data på en trygg og strukturert måte. Det innebærer også tettere dialog med næringslivet, som i stor grad utvikler løsningene. Jan Christian Bryne, Customer engineer i Google, snakket om at åpenhet rundt bruk av pasientdata, tydelige rammer og samarbeid mellom offentlig sektor og leverandørmarkedet blir avgjørende dersom Norge skal klare å utvikle og ta i bruk nye løsninger i et høyere tempo: 

— Vi i Norge må ha kontroll over Norge. I 2026 investerer amerikanske tech-giganter et halvt oljefond i KI. Gjennom god beredskapsstyring kan norsk næringsliv trygt bygge på denne teknologien, og med et tettere samarbeid med helsetjenesten kan de raskt utvikle suverene KI-løsninger som effektiviserer driften, hever kvaliteten og skaper eksportmuligheter.  

Når gode ideer møter «glavalaget» 

Lars Christian Dahle, CEO i Synplan og tidligere gründer i Dignio, fokuserte på utfordringene for start ups og hvordan vi sliter med å ta gode innovasjonsideer videre fra pilotfasen.  Eksempelvis tok det Dignio over et tiår på å bli  profitabel. Det er en stor risiko for at start-ups dør på veien. Mange av de beste ideene oppstår i møtet mellom oppstartsbedrifter og klinikere tett på pasientbehandlingen, og flere pekte på frustrasjon over hvordan initiativer kan stopper opp når de når det organisatoriske mellomlaget –  det såkalte «glavalaget». 

I “glavalaget” kan ideer bli liggende fordi beslutningslinjene er uklare, fordi gevinstene er vanskelige å realisere i eksisterende strukturer, eller fordi ansatte mangler kompetanse og mandat til å drive digital transformasjon videre. Samtidig har dette laget en viktig funksjon for å bidra til at enkeltinnovasjoner og initiativ verifiseres og valideres og passer inn i et helhetlig bilde og at innføringen av nye tiltak følger en god prioritering. 

Innovasjon krever vilje til endring 

Flere i salen pekte på at Norge på mange måter har gode forutsetninger for å utvikle fremtidens helsetjeneste, men at økonomisk trygghet også kan gjøre endring vanskeligere og at land som har knappere ressurser i større grad tvunget frem nye løsninger og og mer effektive måter å organisere tjenester på.  

Samtidig ble det understreket at teknologisk utvikling og økende etterspørsel etter helsetjenester gjør at endring uansett vil bli nødvendig i årene fremover. 

— For meg virker det som om det har vært hjemme-alene-fest i visse offentlige etater litt for lenge, påpekte Lena Nymo Helli, avtroppende CEO i Norway Health Tech, med et glimt i øye.  

Digitalisering, anskaffelser og lederskap 

Systemets manglende evne til å ta pukkelkost for å investere i teknologi som gir gevinst over tid eller i en annen sektor ble diskutert.  

Diskusjonene berørte også behovet for tydelig ledelse i omstillingen av helsetjenesten. Fremtidens ledere ikke bare kan være faglig sterke, men også må ha evne til å ta vanskelige og til tider upopulære beslutninger dersom tempoet i omstillingen skal økes. Samtidig ble det understreket at digitaliseringen av helsesektoren må skje med et bevisst forhold til sikkerhet og beredskap. Selv om skybaserte løsninger gir store muligheter, må det også finnes planer for nasjonal kontroll og alternative løsninger dersom kritisk infrastruktur skulle svikte. Mange av løsningene som skal bidra til fremtidens helsetjeneste utvikles av kommersielle aktører. Samtidig er det helsetjenesten som sitter på behovene, dataene og den kliniske erfaringen. Skal innovasjonstakten øke, må disse miljøene i større grad utvikle løsninger sammen – og sikre at gode ideer faktisk får en vei fra pilot til varig drift. 

Daglig leder i Health2B, Elen Høeg, ledet møtet og oppfordret aktørene til å aktivt brukte innsikten fra møtet i innspillsarbeid til Helsereformutvalget og Samskapingsutvalget.  

Grunnet teknisk feil i opptaket er det dessverre bare deler av Health2B Open som er tilgjengelig her.  

Se presentasjonene her:  2026 03 11 SLIDE DECK. 

Se Helsedirektoratets Fremtidsbilder her: Fremtidsbilder helse_Halogen Helsedirektoratet