Health2B på Arendalsuka: Når teknologi frigjør pasienten og flytter makt

Kan digitale løsninger om ti år erstatte de fleste legebesøk? Da salen fikk stemme over det spørsmålet under Health2Bs arrangement på Arendalsuka, var svaret ja. Innlegg fra sykehusledelse, kommune, næringsliv, myndigheter og pasientorganisasjoner tegnet likevel et mer nyansert bilde: teknologien kommer til å flytte makt, men ingen tror den vil gjøre helsetjenesten mindre menneskelig. 

Se opptak av arrangementet her 

Arrangementet samlet ledere og fagpersoner fra Oslo universitetssykehus (OUS), Oslo kommune, Telenor, Norway Health Tech, Helsedirektoratet, LHL og Helse- og omsorgsdepartementet, og tok for seg hvordan teknologi gir pasienter mer innsikt, større valgfrihet og en mer aktiv rolle i egen helse. Innledningsvis fikk salen høre innspill fra studenter i Forskningsparken om deres syn på fremtidens helsetjeneste, bruk av AI og digital førstelinje.  

Elen Høeg, daglig leder i Health2B, fulgte opp med en samtale om samhandling med Anders Mohn Frafjord, viseadministrerende direktør i OUS og Bovild Tjønn, direktør for Sykehjemsetaten i Oslo kommune.  

Mohn Frafjord understreket at ingen aktør kan løse utfordringene alene: 

– Ingen kan være seg selv nok, og ingen løser dette komplekse oppdraget alene. Derfor er møteplasser og arenaer som Health2B avgjørende. 

Begge var også tydelige på at pasientenes forventninger om økt medbestemmelse over egen helse er noe helsetjenesten må møte, ikke bremse.  

Telenor-toppen: Slutt med de store skippertakene

Torbjørn Larsen, CIO i Telenor og tidligere IT-direktør i NAV, ga forsamlingen et utenfrablikk på digitalisering i store, komplekse organisasjoner. Hans hovedbudskap var at helsesektoren bør slutte å tenke i store, tidsavgrensede prosjekter og heller organisere seg rundt kontinuerlig læring og forbedring. Han var også tydelig på helsetjenestens behov for å bygge endringskapasitet og at teknologi bare er et virkemiddel, ikke et mål: 

– IT-løsningene er ikke et mål i seg selv. De er virkemidler slik at vi kan drive stadig bedre verdiskaping. 

Norway Health Tech: Næringen må få en tydeligere rolle

Sveinung Tornås, CEO i Norway Health Tech, tok utgangspunkt i det han kalte vår «digitale forestillingsevne» – illustrert med sin egen første mobiltelefon fra 1992 – og pekte på hvor vanskelig det er å forestille seg hvor teknologiutviklingen fører oss.  

Tornås pekte på tre mulige fremtidsscenarioer for norsk helsevesen, utviklet mens han ledet innovasjonsarbeid i Helsedirektoratet, og advarte mot at det offentlige bygger løsninger som næringslivet allerede kan levere. 

Helsedirektoratet: Digitalt når det er mulig, menneskelig når det trengs

Cathrine Lofthus, direktør i Helsedirektoratet, redegjorde for arbeidet med en nasjonal digital førstelinje – et oppdrag direktoratet har fått fra regjeringen. Målet er ikke å erstatte helsepersonell, men å sikre riktig hjelp til riktig tid. 

– Det handler om at vi gjør det digitalt når det er mulig og menneskelig når det trengs. 

Lofthus var ærlig om at dagens digitale tilbud er fragmentert: 

– Mange pasienter opplever fortsatt at informasjonen ikke følger dem gjennom forløpet. De gjentar sin historie flere ganger, og dagens digitale tilbud er preget av mange enkeltstående tjenester som ikke henger godt nok sammen. 

Blant konkrete tiltak nevnte hun en ny «veiviser» for psykisk helse på Helsenorge, og nye satsingsområder innen forebygging av kreft og overvekt. 

LHL: Selvhjulpenhet må aldri bety alene

Magne Wang Fredriksen, generalsekretær i LHL, ga møtet et pasient- og brukerperspektiv, og var den innlederen som klarest advarte mot en for teknologioptimistisk fortelling.  

– Teknologien kan måle pulsen, men teknologien alene kan ikke gi meg tilliten tilbake til kroppen min. Det kan kanskje et annet menneske. (…) Kanskje er den mest interessante innovasjonen teknologi som fungerer sammen med mennesker og ikke i stedet for mennesker. 

Fredriksen pekte på pasientfellesskapenes rolle som et supplement helsetjenesten selv ikke kan levere.  

Han advarte også mot at økt pasientmakt kan bli en ansvarsforskyvning i forkledning: 

 – Mer pasientmakt må egentlig bare bety større innflytelse over eget liv og egne helsevalg. Det må ikke bli pene ord for at mer ansvar flyttes fra tjenesten og til den enkelte (…) Blir pasientene sittende alene med ansvaret, så betyr det at vi ikke har utrustet pasienten godt nok. 

Samhandlingslaben: Konkrete resultater fra praksisfeltet

Karin Sygna,prosjektleder digital samhandling, OUS, og Olga Shiryaeva ,prosjektleder digital hjemmeoppfølging, Oslo kommune, viste frem konkrete eksempler fra Samhandlingslaben – et fysisk samarbeidsrom der ansatte fra sykehus og kommune jobber side om side i Health2B. 

Sygna trakk frem arbeidet med «SamSår», et prosjekt der kommuneansatte er hos pasienten mens en spesialist veileder på video, samt arbeidet med å implementere skrøpelighetsskalaen CFS i pasientenes måldata-løsning.  

Shiryaeva presenterte resultatene fra digital hjemmeoppfølging, som nå gjelder for flere bydeler i samarbeid med både OUS og Ahus: 

– Vi ser gode resultater når det gjelder antall hjemmebesøk av sykepleiere (…) De pasientene som får digital hjemmeoppfølging fra Oslo kommune har markant reduksjon av innleggelser.

Politikken: «Vi rigger oss riktig» – men er ikke ferdig

Ellen Rønning Arnesen, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, ga arrangementets politiske svar på spørsmålet i overskriften «Rigger vi oss riktig?»: 

Hun viste til tall som underbygger at digitaliseringen allerede virker: timeavtaler på Helsenorge har økt fra 367 000 i 2017 til 25,7 millioner i 2025, og seks av ti innbyggere har hatt digital kontakt med helsetjenesten.  

Samtidig var hun tydelig på at fart ikke må gå på bekostning av tillit og medvirkning. Hun pekte også på en risiko ved at makt flyttes til pasienten og at det kan forsterke ulikhet. 

Salens dom: Ja til digitale løsninger – men ikke til å miste legen helt

Arrangementet avsluttet med en avstemning i salen og panelet knyttet til noen påstander. På påstanden «om 10 år vil digitale løsninger erstatte de fleste legebesøk» stemte et klart flertall ja. Bjørn Atle Bjørnbeth, administerende direktør i OUS, nyanserte bildet ved å peke på at ansatte i dag bruker opptil en tredjedel av arbeidstiden på dokumentasjon. Dette er tid som kan frigjøres til pasientkontakt om digitale verktøy tar over det administrative. 

– Digitalisering må ikke føre til avhumanisering (…) Jeg tror at digitalisering vil frigjøre tid og føre til mer menneskelig kontakt om de viktige tingene. 

På den andre påstanden «Pasienten i 2035 har større innflytelse over egne helsevalg enn helsepersonell» var salen samstemt i sitt ja. Cathrine Lofthus pekte på at behovet for dialog ikke forsvinner, selv om innflytelsen flyttes: 

– Digitale løsninger vil gjøre at pasientene kommer til å være mer opplyst i fremtiden, og vil kunne være med å ta valg på en helt annen måte enn tidligere. Men du vil fortsatt ønske å diskutere med noen og å få råd – og der kommer helsepersonellet inn.

Konklusjon: En verdimessig, ikke bare teknologisk, veivalg

Gjennomgangstonen fra scenen var samstemt: teknologi og digitalisering vil spille en stadig større rolle i norsk helsetjeneste, drevet fram både av ressursknapphet og av pasientenes egne forventninger.  

Det ble tydelig at veivalget for fremtidens helsevesen ikke bare er et teknologisk eller organisatorisk valg, men et grunnleggende politisk og verdimessig veivalg.