Health2B er et offentlig-privat-ideelt partnerskap og en fysisk samhandlingsarena i Forskningsparken, som legger til rette for åpen innovasjon på tvers av virksomheter, funksjon, teknologi og kompetanse. I Health2B møtes behovseiere og helsenæringen på likefot og med samme visjon: Å sammen skape fremtidens helsetjeneste.
Som et helseforetak i Helse Sør-Øst har Sykehuspartner allerede vært involvert i Health2B. Når de nå går inn som selvstendig partner er det med et ønske om å ta en enda mer aktiv rolle inn i partnerskapet og bidra til den videre utviklingen av Health2B.
– Health2B er en viktig arena for offentlig-privat samhandling. Som partner får vi mulighet til å teste nye måter å jobbe på, og sikre tidlig tverrfaglig involvering. Dette er i tråd med vår strategi for å styrke samhandling og innovasjon i helsetjenesten, sier Hanne Tangen Nilsen, administrerende direktør i Sykehuspartner.
– Oslo Universitetssykehus har tatt initiativ til Health2B fordi vi tror på åpen innovasjon som verktøy for å lykkes med ny teknologi og tjenesteinnovasjon. Å få Sykehuspartner aktivt koblet på i partnerskapet er en viktig brikke for å sikre god forankring og smidig utvikling av digitale tjenester og løsninger, sier Jan Olav Høgetveit, leder av Teknologi og Innovasjonsklinikken ved OUS.
– Sykehuspartner spiller en nøkkelrolle når det gjelder innføring av ny teknologi. Samspillet mellom Sykehuspartner, helseforetak og leverandør er avgjørende og vi er glade for at Sykehuspartner aktivt velger Health2B som samhandlingsarena, sier Elen Høeg, daglig leder i Health2B.
Sykehuspartner vil i perioden framover sette brukernær utvikling på agendaen i Health2B. Behovene i helsetjenesten er mange og endrer seg raskere enn før, samtidig som teknologien åpner for helt nye muligheter Digitalisering krever store investeringer, og det er avgjørende at løsningene faktisk skaper verdi for brukerne og at gevinstene blir realisert. Dette er viktig for å lykkes med utfordringene vi står overfor innen helse.
Det var utgangspunktet da Health2B og Norway Health Tech inviterte til Health2B Open om «Veien videre: KI og pasientjournaler» i Forskningsparken 28. januar.
Møtet var en oppfølging av Health2B Open fra desember 2024 i regi av Helse Sør-Øst og Oslo kommune der målet var å øke felles innsikt i bruk av KI i journalføring. Siden den tid har mange fastleger tatt i bruk tale-til-notat og teknologien er nå på full fart inn i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Flere Helseforetak og kommuner har testet ut løsningene og det er pågående anskaffelser, utviklingsarbeid og diskusjoner om regulatorisk status.
I sin innledning pekte Johnny Advocaat, leder for innovasjon i Sykehjemsetaten i Oslo kommune, på at debatten samler både kritiske og entusiastiske stemmer. Spørsmålene rundt KI handler ikke bare om teknologi, men om hvordan løsningene faktisk tas i bruk i tjenestene – og hvilke konsekvenser de får i praksis.
Troels Mønsted fra Universitetet i Oslo ga et forskningsblikk på feltet. Han viste til et voksende, men fortsatt usikkert kunnskapsgrunnlag. Studier peker på gevinster som redusert dokumentasjonstid, mindre arbeid etter endt arbeidsdag og sammenlignbar kvalitet mellom KI-genererte og manuelt skrevne journalnotater. Samtidig er det fortsatt betydelig usikkerhet.
Blant de åpne spørsmålene er hvordan KI påvirker kliniske vurderinger over tid, hvordan risiko og feil håndteres, hvor mye tid som faktisk går med til å kvalitetssikre og redigere KI-genererte notater, og hvordan man bruker tiden som frigjøres.
Oslo kommune var tydelige på sitt ståsted som behovseier: Brukervennlighet er helt i førersetet når nye løsninger skal anskaffes. Kommunen har etablert egne regimer for testing av brukervennlighet i forbindelse med EPJ-anskaffelser – et arbeid som nå videreføres og styrkes.
Helseetaten piloterer nå en egenutviklet tale-til-tekst løsning på Legevakta i Oslo. Piloten vil både styrke kommunens bestillerkompetanse og kartlegge behov for tjenesteinnovasjon.
Maria Therese Sanna fra den nye Digitaliseringsetaten snakket om KI-arbeidet til kommunen og var tydelig på at kommunen ønsker å kjøpe standardløsninger og hyllevare der det finnes i markedet, fremfor å utvikle skreddersydde spesialløsninger.
Oslo kommune løftet også frem behovet for en mer nyansert tilnærming til risiko. Et hierarkisk blikk på risiko kan bidra til bedre beslutninger og riktigere prioriteringer i møte med nye KI-løsninger.
Flere innlegg pekte på at innføring av KI i journalarbeidet handler om langt mer enn teknologi alene. Implementering er en kompleks endringsprosess som berører arbeidsformer, rutiner, organisering – og ikke minst tillit. Skal løsningene tas i bruk og skaleres, kreves et betydelig engasjement fra klinikerne selv, og tid til å etablere nye arbeidsmåter.
Diskusjonene synliggjorde også et tydelig mangfold i behovene blant klinikere. For noen er struktur, effektivitet og ferdigstillelse innen arbeidsdagens slutt avgjørende, mens andre vektlegger nyansert språk og rom for refleksjon. Dette utfordrer standardiserte vurderinger av nytte og kvalitet, og peker på behovet for mer rolle- og kontekstsensitive tilnærminger i både testing, evaluering og anskaffelse.
Caroline Melsom fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP) redegjorde for status i arbeidet med regulatoriske avklaringer knyttet til KI-basert tale-til-notat i pasientjournaler. Bruken av slike løsninger reiser spørsmål om hvordan de skal klassifiseres etter Medical Device Regulation (MDR), og Norge har så langt vært usikre på hvordan tale-til-notat-løsninger skal vurderes regulatorisk.
For å få en felles forståelse er spørsmålet derfor løftet gjennom en såkalt Helsinki enquiry, der europeiske myndigheter sammen vurderer regelverksfortolkningen. Saken er fortsatt under behandling, og det foreligger ingen endelig konklusjon per i dag. Neste steg er videre behandling i arbeidsmøter, men tidspunkt for dette er ennå ikke fastsatt.
Diakonhjemmet og Helse Vest var invitert til Health2B Open for å dele sine erfaringer så langt med KI og pasientjournaler.
Torfinn Lødøen Gaarden, avdelingsleder alderspsykiatrisk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus, snakket om behovet for forankring i egen organisasjon og om gevinster, risiko og sikkerhet ved innføring av tale til notat-teknologi.
Bård Magnus Lunde Dale, spesialrådgiver i Helse Bergen HF, snakket om utprøving av KI-verktøy i Helse Vest. Målet er å skaffe brukererfaring fra klinisk drift og bidra til en god anskaffelse.
Presentasjonen fra Helse Vest la fram at til tross for store variasjoner mellom fagmiljøenes behov, nytte og bruk av løsningene sier 81 % av behandlerne at KI-verktøyet har forbedret hverdagen. Det går ikke bare på spart tid, men også på kognitiv avlastning og å kunne være mer til stede i samtalen. Mange har også fått positive tilbakemeldinger fra pasientene. Les mer om erfaringene fra Helse Vest her.
Health2B Open viste tydelig at KI i pasientjournaler ikke først og fremst er et teknologispørsmål. Det er et spørsmål om tillit, endring, regulering og samhandling på tvers av nivåer og aktører.
Skal potensialet realiseres, må erfaringer deles, behov forstås og beslutninger tas på et kunnskapsbasert grunnlag. Arenaer som Health2B Open spiller en viktig rolle i nettopp dette: å samle forskning, behovseiere, myndigheter og leverandører til å utforske – ikke forenkle – veien videre.
Last ned presentasjoner: 2026 01 28 CORE DECK H2B Open tale til notat_ny
NUHA (Nordic University Hospital Alliance) er et strategisk samarbeid mellom universitetssykehusene i Oslo, København, Stockholm, Helsingfors og Reykjavik. Alliansen er etablert for å styrke forskning, klinisk utvikling og innovasjon på tvers av landegrenser, og bygger på en felles erkjennelse: De største helseutfordringene i vår tid kan ikke løses av enkeltinstitusjoner eller enkeltland alene.
– Universitetssykehusene har en nøkkelrolle i helsesystemene. Gjennom NUHA kan vi omsette felles ambisjoner til konkrete løsninger som gir reell verdi for pasientene, sier Catherine Bjerke, leder for internasjonale relasjoner ved Oslo universitetssykehus.
Alliansen bygger på tillit, felles ansvar og enkle strukturer som gir direkte effekt. Blant de viktigste samarbeidsområdene er plattformsforsøk, sjeldne diagnoser og NUHA@Home.
– Ved å samle små pasientpopulasjoner på tvers av land legges det til rette for større studier med bedre datagrunnlag og resultater. For pasienter med sjeldne sykdommer bidrar Nordisk samarbeid til likeverdige tilbud uavhengig av bosted, sier Marit Lieng, Direktør for fag, forskning og utdanning ved Oslo universitetssykehus.
NUHA utvider også samarbeidet til nye områder som hjernehelse, kunstig intelligens og beredskap, og styrker samtidig dialogen med både myndigheter og næringsliv. Ambisjonen er å utvikle løsninger som kan skaleres på tvers av landegrenser.
NUHA posisjonerer seg tydelig inn i arbeidet med en ny europeisk livsvitenskapsstrategi. Blant anbefalingene er etablering av et europeisk råd for livsvitenskap, nettverk av fremragende innovasjonsdistrikter, et paneuropeisk rammeverk for kliniske studier og styrket offentlig-privat samarbeid.
– EU etterspør nå beste praksis og konkrete løsninger. NUHA representerer nettopp det Europa ser etter – samarbeid som fungerer i praksis, sier Bjerke.
Hun peker samtidig på at dette åpner opp for nye finansieringsmuligheter i kommende rammeprogrammer og gir Norden et unikt mulighetsvindu til å påvirke utviklingen av fremtidens europeiske helseløsninger.
Catherine Bjerke, Elen Høeg og Marit Lieng.
I et innlegg på Health2B sin partnerlunsj den 21. januar la Catherine Bjerke blant annet vekt på verdien av offentlig-privat samarbeid, og pekte på Health2B som en viktig og sentral arena for dette. Daglig leder i Health2B, Elen Høeg, ser frem til å bli en aktiv samarbeidspartner:
– NUHA viser hvordan strategisk samarbeid kan gi konkret klinisk effekt. Det gjør alliansen til en svært relevant partner for aktører som ønsker å være med og forme fremtidens helsetjenester.
I 2025 har vi snakket mye om tidstyver, transformasjon og teknologi. Helsetjenesten er under press og helseministeren har varslet at vi står overfor «den største reformasjonen i moderne tid». Presset på kapasitet, behovet for mer pasientnær behandling og krav om effektiv ressursbruk gjør at vi må tenke nytt og jobbe annerledes. Styrket samhandling på tvers av sektorer – offentlig, privat og ideell – vil være avgjørende, også for å kunne nyttegjøre oss ny teknologi på en raskere og bedre måte.
For å lykkes med innovasjon og omstilling i helsesektoren, er tillit en absolutt forutsetning. Tillit til ny teknologi, til deling av data og til hverandre når vi samhandler på tvers av sektorer. Uten tillit kan vi ikke realisere ambisjonen om rett behandling til rett tid, på rett sted og av rett personell, som vil være avgjørende i et fremtidig bærekraftig helsevesen.
«Innovation will move at the speed of trust» sa Ricardo Baptiste Leite, leder for HealthAI på EHIN. Det er et av de mest presise utsagnene jeg har hørt i høst. Tillit bidrar til fart og flyt. Tillit reduserer friksjon, senker terskler og gjør det mulig å ta risiko sammen – og det er nettopp risiko og vilje til å prøve nytt som driver transformasjon.
Styrket tillit er et av Health2Bs viktigste bidrag til det norske helseøkosystemet. Som arena for åpen innovasjon samler vi behovseiere, ideell sektor og helsenæringen på like fot, bryter ned siloer, styrker innsikt og relasjoner og bygger kultur for samskaping. Slik bidrar vi til tilliten som gjør nødvendig samarbeid mulig.
2025 har bekreftet at Health2B har en viktig rolle som koblingsboks og drivhus i det norske helseøkosystemet. Health2Bs stiftere – Oslo universitetssykehus (OUS), Forskningsparken og Norway Health Tech – har vedtatt å styrke sitt videre engasjement i Health2B og sammen med robuste partnere har vi nå et solid fundament for å videreutvikle arenaen som innovasjonsmotor og samhandlingsplattform.
Tusen takk til for alle bidrag, entusiasme, energi, kompetanse og heiarop i 2025 – vi ser frem til et nytt år med nye muligheter, der vi sammen fortsetter å forme fremtidens helsetjeneste.
Beste hilsen,
Elen Høeg
Daglig leder i Health2B
– Vi må aktivt arbeide sammen og bruke hverandres innsikt og ulike styrker for å løse de utfordringene vi som samfunn står overfor. For Oslo universitetssykehus er Health2B en viktig arena for å arbeide med omstilling av helse- og omsorgstjenesten, sier Bjørnbeth.
Health2B er et offentlig-privat-ideelt partnerskap og en nøytral, fysisk helseinnovasjonsarena i Forskningsparken. Her får OUS mulighet til å samarbeide med næringslivet og øvrige offentlige og ideelle aktører, både nasjonalt og internasjonalt.
– Ved å bryte ned barrierene mellom offentlig og privat sektor kan vi skape større forståelse av både behov, infrastruktur og kompetanse – på begge sider. I praksis kan det føre til bedre utnyttelse av eksisterende kontrakter og anskaffelser, samtidig som det åpner øynene for nye muligheter, sier Christian Skattum, leder for Innovasjonsavdelingen ved OUS.
OUS står midt i en omfattende omstilling med både nye bygg, digitalisering og utvikling av hjemmebehandling, med en tydelig ambisjon om at minst 30 prosent av pasientbehandlingen skal skje hjemme innen 2030. For å nå dette målet må helsetjenesten utvikle og ta i bruk nye løsninger, mener Skattum.
– Health2B er en arena der vi kan melde inn våre behov og sette fart på egne prioriterte prosjekter. Målet i siste ende er raskere og bedre utvikling av teknologi og tjenester.
Daglig leder i Health2B, Elen Høeg, peker på viktigheten av at OUS som aktiv partner i Health2B.
– OUS er initiativtaker til Health2B og partnerskapets viktigste premissleverandør. At en samlet OUS ledergruppe ser potensialet i Health2B som innovasjonsmotor, er helt avgjørende for at vi skal lykkes.
OUS velger nå å forlenge og styrke sitt engasjement i Health2B frem til 2028. Ved dette signaliserer OUS at samarbeid på tvers av sektorer er en kjerne i sykehusets strategi for fremtidens helsetjeneste.
Samhandlingslaben skal gi praktisk erfaring med nye samhandlingsmodeller mellom spesialist- og primærhelsetjenesten, og samtidig synliggjøre hvilke data som bør deles og hvilke digitale verktøy som må til for å skape trygge og sømløse tjenester.
– Ved å samle fagpersoner fra sykehus og kommune kan vi lære av hverandre og finne ut hva som fungerer. Dette er stegvis og brukernær innovasjon i praksis – der vi utvikler, tester, lærer og deler løsninger sammen. Samhandlingslaben i Health2B gir oss mulighet til å få dialog og innspill fra leverandørnæringen og andre interessenter, sier prosjektleder Karin Sygna i OUS.
Initiativet er en del av den større satsingen i Helsefellesskap Oslo: «Sammen om digital hjemmeoppfølging og deling av data», der alle fire sykehusene i Oslo og kommunen deltar. Helsefellesskapet er etablert for å styrke samarbeidet mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten, og sikre at pasientene får helhetlige og sammenhengende tjenester – uavhengig av hvor de mottar behandling.
Som del av satsingen er OUS og Oslo kommune godt i gang med to samarbeidprosjekter: ett som handler om skalering av digital hjemmeoppfølging i OUS-bydeler, og ett som ser på digital samhandling og deling av data. Samhandlingslaben i Health2B er etablert som en praktisk arena for dette arbeidet, og i første fase handler arbeidet om pasienter med digital hjemmeoppfølging (DHO).
Første del av programmet tok for seg status og utfordringer innen kvinnehelse.
Maren Njøs Kurdøl fra Sanitetskvinnene pekte på at medisinsk forskning fortsatt i stor grad baseres på mannlige deltakere, noe som gir manglende innsikt i kvinners symptomer og sykdomsforløp. Hun understreket behovet for at kjønnsperspektivet må inn i forskning, utdanning og styringssystemer, og etterlyste både økt finansiering og tydeligere ansvar for oppfølging.
Fra arbeidsgiversiden la Karita Bekkemellem i NHO Geneo påpekte at Norge ikke har råd til å overse kvinners helse og deltakelse i arbeidslivet, og etterlyste mer samarbeid mellom offentlig og privat sektor.
– Vi vet at det finnes spesialistkompetanse innen kvinnehelse hos private aktører. Vi har ikke råd til at kunnskap og teknologi som faktisk er tilgjengelig, blir stående ubrukt.
Nina Zorić fra DNV (tidligere McKinsey) løftet blikket internasjonalt og viste til at kvinner globalt lever flere år i dårlig helse enn menn – et gap som har store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Hun fremhevet behovet for økte investeringer, mer kjønnsdelt data og sterkere fokus på produktivitet og bærekraft som drivere for endring.
Ivar Lima fra NAV presenterte tall som viste at kvinner har høyere sykefravær enn menn, og påpekte at forskjellene også handler om sosiale forhold og arbeidslivsstrukturer. Han understreket behovet for bedre forståelse av årsakene og tiltak som tilrettelegger for kvinners behov i både helsevesen og arbeidsliv.
Madelen Engen fra C-Medical delte sin erfaring med å etablere et tverrfaglig helsetilbud for kvinner etter egne møter med et fragmentert system. Hun viste hvordan helhetlig oppfølging og samarbeid på tvers av faggrupper kan gi bedre resultater.
– Vi har rekruttert over 70 av Nordens fremste spesialister. Det har vært en beinhard reise, men også et bevis på hvor sterkt fagfolk brenner for kvinnehelse når de får jobbe med det de er best på, sa Engen.
Chelsea Ranger fra WiLD Norway satte søkelyset på strukturelle forskjeller i helsenæringen. De jobber nå med forslag til konkrete tiltak.
– Vi bør gjøre kjønnsbalanse til et krav i forskningskomiteer og finansiering, og øke midlene til kvinnehelseforskning. Det handler ikke bare om likestilling og rettferdighet – det handler om bedre resultater, bedre helse og et mer bærekraftig samfunn.
Representanter fra Norse Care (NØRS) presenterte teknologiske løsninger som kan bidra til forebygging og tidlig oppdagelse, og viste hvordan digitale verktøy muliggjør mer personlig og datadrevet oppfølging.
Arrangementet viste tydelig at kvinnehelse krever samarbeid på tvers av sektorer – fra politikk til praksis – og at teknologi, forskning og kulturendring må gå hånd i hånd for å skape reell endring.
– Helsenæringen spiller en sentral rolle i utviklingen av en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. For å lykkes med dette arbeidet er det viktig for oss å komme tettere på helseteknologinæringene som bidrar sterkt med innovasjon og nye løsninger. Som et første steg flytter nå et lite team fra Helsedirektoratet, som arbeider med offentlig-privat samarbeid og bruk av relasjonskontrakter, inn til Health2B. Vi ser frem til å utforske nye måter å jobbe sammen på, sier Sveinung Tornås, avdelingsdirektør for innovasjon i Helsedirektoratet.
– Helsedirektoratet ønsker nå å komme tettere på det som skjer på denne samarbeidsarenaen. Ved å være nærmere aktørene som utvikler fremtidens helsetjeneste, håper vi å få bedre innsikt i hvordan myndighetene kan bidra med gode rammevilkår for offentlig-privat samarbeid. Vi håper også at vår tilstedeværelse kan senke terskelen for å ta kontakt med oss helt uformelt, sier Karoline Kristensen i Helsedirektoratet.
– Helsedirektoratet vil være en viktig premissleverandør når det gjelder innføring av ny teknologi og tjenester i helsetjenesten. Det siste året har de vært viktige bidragsytere i flere av H2Bs arrangementer og har også brukt arenaen til egne workshops og møter. At de nå vil være tilstede daglig senker terskelen for enda tettere kunnskapsutveksling og samarbeid, så det er vi glade for, sier Elen Høeg i Health2B.
På bildet fra venstre: Roar Jakobsen, Karoline Kristensen og Oddgeir Hvidsten
Metabolomikk handler om å kartlegge tusenvis av små molekyler og livsviktige biokjemiske reaksjoner i kroppen. Det gir et høyoppløselig bilde av helse, sykdomsprosesser og påvirkninger fra kosthold, miljø og tarmflora.
– Metabolomet er dynamisk og beskriver sykdomsstatus bedre og behandlingseffekt raskere enn noen annen undersøkelse. Biokjemiske endringer skjer før pasienten selv merker forskjell, forklarer Andreas Matussek, leder av Klinikk for laboratoriemedisin, som sammen med Teknologi- og innovasjonsklinikken ved OUS, står bak initiativet.
Oslo i front
Arrangementet hadde søkelys på hvordan Norge – og spesielt OUS og Universitetet i Oslo – kan ta en lederrolle i denne utviklingen. Utgangspunktet er det verdensledende fagmiljøet innen pasientrettet metabolomikk, tilgang til millioner av pasientprøver, og et lov- og regelverk som tillater bruk av pasientprøver til metodeutvikling og kvalitetssikring. Kombinert med politisk og helsefaglig ledelse som oppfordrer til innovasjon, partnerskap og kommersialisering gir det unike muligheter.
– Vi ønsker å utvikle hurtigmetoder som kan hjelpe flest mulig, raskest mulig. Vår ambisjon er å etablere referansematerialer for helse og sykdom, og gjøre prøvetakingen så enkel at den kan skje hjemme hos pasienten, sier Katja Elgstøen, leder for Seksjon for metabolomikk og lipidomikk ved OUS. Hun understreker også betydningen for fremtidens pasientbehandling:
– Metabolomikken gir oss helt nye muligheter til å skreddersy behandling for den enkelte pasient. Dette kan revolusjonere hvordan vi forstår og behandler sykdom.
Globalt behov – uendelige muligheter
Målet er at medisinske nyvinninger ikke skal være forbeholdt noen få, men gjøres tilgjengelige for alle. En bloddråpe tatt hjemme kan i fremtiden gi detaljerte metabolomikkprofiler som både identifiserer optimale behandlingsvalg og overvåker behandlingsrespons.
Begge de to ledende organisasjonene innenfor metabolomikk på verdensbasis, Metabolomics Society, ved prof. Warwick Dunn, og International Federation of Clinical Chemistry and Laboratory Medicine, ved Dr. Elie Fux, leder av Working Group Metabolomics, hadde appeller som støttet satsningen ved OUS.
For å lykkes må vi ta i bruk kunstig intelligens og vi trenger flere partnere og mer samarbeid mellom helse, teknologi og næringsliv. Det er her vi på Teknologi- og innovasjonsklinikken kan bidra som best, forklarer Torkel Thune, avdelingsleder ved Nye OUS.
– Flere sentrale næringslivsaktører innen metabolomikkfeltet og kunstig intelligens deltok med presentasjoner og i diskusjonene. Målet er sammen å utvikle nye helsetilbud som kan bidra til bedre diagnostikk og persontilpasset behandling for alle.
Matussek presiserer at vi står foran et globalt gjennombrudd.
– Metabolomikken gir oss et presisjonsverktøy som kan revolusjonere både diagnostikk og behandling. Fremtidens medisin vil ikke bare handle om å behandle sykdom, men å optimalisere helse – på individnivå.
Se slides fra presentasjoner her: 2025-09-24-Metabolomikkseminar-masterfil-3
Med bidrag fra Oslo universitetssykehus, Telenor og Deloitte fikk deltakerne både innsikt i dagens behov og utfordringer i helsetjenesten, og eksempler på hvordan teknologi og nye samarbeidsformer kan bidra til å løse dem.
Etter innleggene jobbet deltakerne i grupper for å identifisere konkrete muligheter og barrierer, med mål om å få fart på nye samarbeid.
En stor takk til Telenor for initiativet og til alle som bidro med innsikt og engasjement!
Last ned presentasjonene her: Health2B_Telenor