Fra pilot til skalering
— Norge er gode på å utvikle, men svake på å skalere. Når noe lykkes, så vet vi ikke hvordan vi skal ta det videre, sa Riche Vestby, Innovasjonspådriver i LUP under Health2B Open.
Mange lovende digitale helseløsninger setter seg fast i pilotfasen – og kommer aldri videre. Gjennom erfaringsdeling fra start-ups, sykehus og virkemiddelapparat inviterte Norway Health Tech og Aleap til Health2B Open 3. juni 2026 for å sette søkelyset på nettopp den utfordringen: hva skal til for å komme gjennom «glavalaget» og oppnå reell skalering i helse-Norge?
Hvordan lykkes med skalering i et aktørkart uten retning
Aksel Tunold, CEO i Norges ledende helseinkubator Aleap, innledet med perspektiver fra startups på økosystemet i Norge. påpekte at det er viktig å skille mellom test og pilot;. – En test spør “fungerer dette?” En pilot spør “skal vi kjøpe dette?”. Hvis sistnevnte spørsmål ikke er stilt før oppstart, er det en test, uansett hva man kaller det.
Tunold presiserte og at det startups og investorer faktisk ønsker, er salg. Ikke piloter. En pilot som ikke ender i anskaffelse er ikke bare nøytral, den kan være direkte skadelig. Når ett sykehus velger å ikke kjøpe etter en vellykket pilot, er det en risiko for at resten av markedet ser det som et signal om at løsningen ikke holder mål, selv om årsaken er annen. Resultatet kan være at andre sykehus ikke tør satse. En pilot som fører til en anskaffelse, derimot, får oftere positive ringvirkninger og raskere skalering.
Han hadde med seg fem oppfordringer til de som jobber med innkjøp og innovasjon i sykehus og kommuner:
- Avklar anskaffelsesintensjon før piloten starter. En pilot uten en definert vei til anskaffelse er en kostnad – ikke en investering.
- Involver budsjettansvarlige fra dag én. Gevinster som ikke er forankret i budsjettprosessen, eksisterer ikke i praksis.
- Dokumenter effekter systematisk underveis. Bygg inn strukturert gevinstmåling i selve piloten.
- Behandle leverandøren som en partner, ikke bare en leverandør. Gi ærlige tilbakemeldinger, tydelige tidslinjer og reell dialog – også når svaret er nei.
- Ta eierskap til overgangen – ikke overlat den til prosjektet. Noen må eie overgangen fra test til drift, og det ansvaret må plasseres eksplisitt.
Riche Vestby, innovasjonspådriver og fagleder helse og velferd i LUP, tok tak i det strukturelle bildet. Med utgangspunkt i sin oppgave i systemorientert innovasjon stilte Vestby det enkle, men ubehagelige spørsmålet: hva er det egentlig som gjør at ting skalerer enten kjempesakte – eller ikke i det hele tatt? De fleste informantene pekte på at hva man tok høyde for i starten av prosjektet fikk betydning for resultatet, spesielt med hensyn på forankring, kompetanse, forretningskritikalitet, verdivalg og exit-plan (implementering og finansiering). Det mest slående er likevel hvordan samtlige peker på aktørkartet i norsk helse, som er fragmentert og uten felles retning – både for sykehus og kommuner.
— I Norge måler vi på aktivitet og ikke på gevinst. Systemet premierer ikke gjenbruk og skalering, men at vi setter i gang et nytt innovasjonsprosjekt.
Vestby avsluttet med å trekke frem lyspunkter fra NOU 2026:6 «Den nye velferdskommunen» som nylig ble lagt frem, som legger vekt på staten som en innovasjonspartner som sikrer økonomiske og organisatoriske rammer og som tar større ansvar for synergier og spredning av gode løsninger.
Hvordan bygge god dokumentasjon – økt fokus på metodevurdering av medisinsk utstyr
For Norges største helseklynge, Norway Health Tech, er skalering et sentralt fokus. Bent Håkon Lauritzen, rådgiver i Norway Health Tech, delte klyngas erfaringer fra sentrale prosjekter. Lauritzen trakk spesielt frem erfaringer fra Nordic Proof, som så langt har mottatt over 1000 henvendelser på testing og bidratt til 340 kontrakter. Erfaringene viser at manglende skalering ofte skyldes manglende forståelse på begge sider; mange startups har ikke tilstrekkelig innsikt i infrastrukturen i offentlig helsetjeneste og helsetjenesten har manglende innsikt i dynamikken hos startups. Lauritzen trakk også frem det komplekse regulatoriske bildet og gav en kort redegjørelse for hvordan man vurderer digitale teknologier i Danmark, Finland, Spania, England og Tyskland.
Deretter presenterte Terje Kvale, fagrådgiver legemidler i Sykehusinnkjøp, og Anette Flatby, Seniorrådgiver hos Direktoratet for medisinske produkter om ny prosess for håndtering av medisinsk utstyr i “Nye Metoder” – det nasjonale prioriteringssystemet for spesialisthelsetjenesten i Norge. Prosessen trådte i kraft 1. mai 2026, og har som mål å etablere en god og forutsigbar håndtering av medisinsk utstyr – slik at innovasjoner faktisk kan komme pasienter til gode. Kvale og Flatby redegjorde for bakgrunn og prosess, seleksjonskriterier, veier inn i Nye Metoder, vurdering og validering, anskaffelse og implementering.
Det ble presisert at det er store forskjeller mellom legemidler og medisinsk utstyr, både med hensyn på utviklingstakt og implementering/tjenesteutvikling, og at Nye metoder ikke har et godt metodevurderingsprodukt for utstyr med KI-komponenter og hyppige oppdateringer. DMP anslår at ca 10 MU er forventet å få nasjonal metodevurdering i løpet av de første 1-2 år med nytt system. Det ble også presisert at en beslutning i Nye Metoder ikke vil komme med finansiering, men vil utløse anskaffelsesprosesser.Behovet for felles kost-nytte vurderinger og prioriteringer på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten ble trukket frem fra salen, samt viktigheten av å kunne regne gevinstrealisering på tvers av sektor. Foreløpig er Nye Metoder avgrenset til teknologi som sykehusene har finansieringsansvar for.
Ny prosess for håndtering av medisinsk utstyr i Nye metoder – Nye metoder
Kenneth Iversen, VO-direktør i Sykehuspartner, presenterte hvordan Sykehuspartner med det nye virksomhetsområdet Data og brukerdrevet utvikling, innovasjon og forskning vil legge til rette for at løsninger fra enkeltinstitusjoner enklere kan skalere nasjonalt – og hva som kreves for at den overgangen skal lykkes. Iversen understreket at dette er pågående arbeid og at Sykehuspartner blant annet vil lene seg inn i Health2B for å sikre at man utvikler dette i tett samarbeid med andre. Sykehuspartner har ikke til hensikt å drive utvikling som går på bekostning av kommersielle initiativ.
Skalering og perspektiver fra startups
Lars Christian Dahle, CEO i Synplan, og Charles Michelson, CEO og Co-founder i Flow Technologies, delte sine erfaringer med reisen fra pilot til skalering.
Dahle, som har jobbet som grunder i mange år, og banket på dører hos sykehus og kommuner pekte på det han kalte «pilotsyken»: alle vil lage piloter, men få vil kjøpe. Uten en tydelig oppskrift for hvordan man gjennomfører en pilot med sikte på anskaffelse, blir piloten et mål i seg selv. Han trakk frem hvor viktig skalering er for å sikre investeringer i norske start ups og at investorer i helse er blitt en «rødlistet art» – kapitalen trekker seg tilbake når veien fra pilot til kontrakt er uforutsigbar.
Michelson fortalte at for Flow Technologies, som har et begrenset nasjonalt marked, så har en viktig del av kommersialiseringsreisen vært å også samtidig satse utenlands. Michelson presiserte at «alle må finne sin vei», men samtidig at det hadde vært nyttig å bli enige om en måte å gjøre piloter på så adopsjon og skalering blir enklere. For å lykkes i sykehus, pekte han på viktigheten av forskningsprosjekter, som samtidig kan skape motivasjon og grunnlag for senere endring. Michelson presiserte viktigheten av økosystemet og trakk frem Aleap, Leverandørutviklingsprogrammet og med Helsedirektoratets arbeid med relasjonskontrakter som spesielt nyttig.
— Økosystemet er viktig. Vi lærer av hverandre, sa Charles Michelson, CEO i Flow Technologies.
Diskusjonen som etterfulgte viste behovet for å jobbe frem tydeligere flytskjemaer og standardisering for piloter for å unngå duplisering, men samtidig erkjenne at det ikke finnes noen universell vei for enhver teknologi.
— Det som ser bra ut lokalt , ser ikke nødvendigvis bra ut regionalt eller nasjonalt
Sveinung Tornås, CEO i Norway Health Tech, løftet blikket og stilte spørsmålet mange glemmer når de er midt i en pilot: hva er den store konteksten løsningen skal være en del av? Det som ser bra ut lokalt, ser ikke nødvendigvis bra ut regionalt eller nasjonalt.
Tornås reflekterte blant annet rundt innovasjonsarbeid som ble gjort da han jobbet ved Sunnaas – der alle løsninger så gode ut, men der helhetsbildet likevel ikke stemte. Han presenterte også flere gode startup-ideer som de testet ved Sunnaas, og fortalte i dag hvor initiativene har endt.
Finn Gustav Skofteland, prosjektleder for anskaffelse i Sykehjemsetaten i Oslo kommune, presenterte arbeidet med skalering av digitalt tilsyn. De siste to årene har SYE innført digitalt tilsyn på hele 14 institusjoner og spart 96 årsverk, i tillegg til å gi beboerne roligere netter. Ytterligere 16 enheter skal få digitalt tilsyn ila 2028.
Skofteland understreket at suksessen ligger i å jobbe med endring. «Glavalaget» er ikke teknologien; kun 20 prosent av ressursene brukes på selve teknologien mens 80 prosent brukes på endring og metode. Uten dedikerte ressuser for å jobbe med endringsledelse og prosess hadde vi ikke lykkes.
Skofteland presiserte datadrevet tilnærming motiverer og muliggjør endring. Med systematisk oppgavekartlegging, nullpunktsmålinger og kontinuerlig innsikt i drift kan man ta beslutninger basert på fakta og parkere «synsing».
Møtet ble som alltid på Health2B Open etterfulgt av en dialog med en engasjert forsamling.
Viktigheten av ildsjeler som pådrivere for mer systemisk innovasjon ble påpekt og flere av dem var aktivt tilstede «på gølvet» denne dagen og spiller inn til pågående reformarbeid i helsetjenesten som vil bli viktig for å gjøre oss bedre rustet for digitalisering, skalering og omstilling. Flere punkter for oppfølgingsmøter ble notert, inkl. samspillet mellom Nye Metoder og minimetodevurdering, prioritering og gevinstberegning på tvers av helsetjenesten og effektivisering av ROS (nytt Open under planlegging – følg med i vår)
Health2B Open 3. juni presentasjoner
